Arealfragmentering i jordbruket – årsaker, konsekvenser og tiltak

Den tekniske og økonomiske utviklingen i landbruket fører til behov for å øke arealgrunnlaget på mange gårdsbruk. Siden mulighetene for å etablere nye jordbruksarealer (f.eks. ved nydyrking) er begrenset, må brukene skaffe areal fra andre eiendommer, noen ganger ved kjøp, ofte ved leie. Dette har mange steder over tid ført til at arealene ligger spredt (arealfragmentering). Følgelig øker transporten internt på driftsenhetene under våronn, høsting, spredning av husdyrgjødsel og andre arbeidsoperasjoner. Dermed øker kostnadene til maskinhold og arbeid, klimautslippene øker og det blir økt trafikk på veiene. Særlig blir problemet påtakelig der det er krysskjøring, f.eks. når en eiendom leier areal flere km unna grensende til en annen eiendom som på sin side leier areal som grenser til den første eiendommen. Dette innebærer at problemet ikke ligger på enkeltbruksnivå, men omfatter mange bruk i et område. Således kan ikke problemet løses av brukene enkeltvis. Kartlegging og samordning må til. I dette bildet hører også at problemet ikke bare er av teknisk art. En må også ta hensyn til menneskene som eier og driver gårdene.

Det tverrfaglige forskningsprosjektet Landfrag er etablert nettopp for å kartlegge og prøve ut ulike former for samordning som kan begrense arealspredningen. Dette arbeidet gjøres sammen med bønder, eiere, rådgivning, landbruksmyndigheter og organisasjoner. I dialog med fylkesmennene som er partnere på prosjektet har vi valgt ut åtte kommuner. Her prøver vi ut opplegg med lokale møter for bønder og eiere (arbeidspakke 4). Slik sett er Landfrag et aksjonsforskningsprosjekt. De lokale møtene forberedes, inviteres og gjennomføres i samarbeid mellom forskere på prosjektet og lokale aktører, slik som kommunal landbruksforvaltning, Norsk landbruksrådgivning i regionen, lokale faglag og samvirkeorganisasjoner slik som Tine rådgivning. En del steder bidrar medarbeidere fra Fylkesmannens Landbruksavdeling også på de lokale møtene. Møtene er helt bevisst lagt til kveldstid, varer 2-3 timer med tredelt program: 1) faglig informasjon om problemet (kartvisualisering, økonomiske konsekvenser), 2) lokale «stemmer» (erfaringer) og 3) gruppediskusjon med etterfølgende vurdering i plenum. Herunder inngår å utfordre deltakerne mht. om de vil at det skal arbeides videre med saken lokalt og hvem som er villige til å delta. Oftest er det bønder som deltar på møtene, men i den lokale oppfølgingen er det også viktig å involvere eierne. Per 30. november 2018 har det blitt gjennomført lokale møter i seks kommuner. Møter i de to gjenstående kommunene vil bli gjennomført i januar 2019. Det er ulike former for lokal oppfølging i de åtte prøve-områdene. Forskjellige tiltak har blitt foreslått, slik som tilrettelagte møter mellom brukere og eiere, arealmegling og jordbank. I dette arbeidet viser det seg at rutiner for å ta ut (digitale) kartdata for modellering av eiendomsforhold, leieareal og forventet kjøring i områdene og lage kartillustrasjoner er meget informativt og motiverende (arbeidspakke 1). Med utgangspunkt i kartmodellene arbeides det med å utvikle modeller for beregning av økonomiske og miljømessige konsekvenser av arealspredningen (arbeidspakke 2). Det skrives oppsummerende rapporter etter hvert lokale møte. Videre i prosjektet er en viktig oppgave å klarlegge bønders og eieres opplevelser av de lokale møtene gjennom intervjuer (arbeidspakke 3).

Prosjektet har en årlig samling for prosjektdeltakerne. På samlingen i juni 2018 presenterte forskningspartnerne fra Finland og Sveits erfaringer fra sine land. Disse presentasjonene viste at problemet med arealfragmentering og planlagte tiltak ligner mye i Norge og Finland, mens problemet oppleves annerledes i Sveits. Presentasjoner fra samlingene, oppsummering av erfaringer fra de lokale møtene og annen informasjon legges ut på prosjektets hjemmeside: https://landfrag.no/

Faglig sett er prosjektet organisert i fire arbeidspakker: 1) hensiktsmessige digitale kartverktøy for å beskrive og visualisere arealspredning og transportavstander, 2) modeller for å synliggjøre økonomiske effekter, 3) bønders og eieres erfaringer og synspunkter, og 4) lokale møter. Prosjektet er et samarbeid mellom Ruralis (tidligere Bygdeforskning), NIBIO, Nordlandsforskning, NMBU, LUKE (Finland), Agroscope (Sveits), Tine, Norsk Landbruksrådgivning, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og åtte fylkesmenn. Prosjektet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri med Tine og fylkesmennene som medfinansiører. Prosjektet ledes av Ruralis og pågår i perioden 1.4.2017 til 31.3.2020.

Oppdatert 29.11.18