Arealfragmentering i jordbruket – årsaker, konsekvenser og tiltak

Prosjektet Landfrag går ut på å kartlegge arealfragmenteringen på norske gårdsbruk og finne mulige tiltak som kan bidra til å redusere problemet. Oppstykket arealgrunnlag er en tiltakende utfordring i landbruket i mange land etter hvert som brukene blir stadig større, og Norge er ikke noe unntak. Prosjektet har nå pågått i 2,5 år og har 1 år igjen før det avsluttes.

 

Per november 2019 har prosjektet avholdt lokale møter i 7 av de 8 prøvefylkene. Disse møtene har blitt planlagt i samarbeid med sentrale lokale aktører slik som Norsk landbruksrådgivning, kommunen, faglag og Fylkesmannens Landbruksavdeling. Hvilke aktører som har engasjert seg og graden av engasjement har variert en del, bl.a. fordi utfordringene varierer med type produksjon (spesialiserte planteproduksjoner versus grovforbaserte husdyrproduksjoner). Utfordringene oppleves også som større i marginale jordbruksområder enn i gode jordbruksområder. Uansett har prosjektet vist at arealfragmentering oppleves som en betydelig utfordring og voksende problem i det norske jordbruket, både av bønder, veiledere og myndigheter. Utfordringen er å komme fra konstatering av problemet til hva en kan gjøre med det. En ting er å rent teknisk (på et kart) bytte om på arealer som enkeltbønder disponerer. En annen ting er å gjennomføre et slikt bytte i virkeligheten, siden et slikt bytte også har menneskelige, sosiale, juridiske og økonomiske sider. Aktører som vil gjøre noe med problemet må derfor gå nennsomt fram. Gjennom bl.a. de lokale møtene kan vi peke på et sett av tre hensiktsmessige virkemidler. Det ene er å utarbeide kart over et lokalt område for å vise hvilke jordstykker som disponeres av hvilke brukere og transportavstander. Det andre er ut fra slike kart å beregne kostnader ved dagens kjøremønster og hva en kunne spare ved endret fordeling av jordstykkene blant brukerne i området. Det tredje viktige virkemidlet handler om hvordan en skal engasjere ikke bare brukere av jordstykkene, men også eierne.

Prosjektet har i ulike arbeidspakker arbeidet med alle disse virkemidlene. I WP1 har NIBIO laget kartmodeller i de lokale områdene og arbeider med en rapport som dokumenterer hvordan slike kart kan lages med basis i ulike datakilder og digitale verktøy. På WP2 holder NIBIO på med å lage en økonomisk beregningsmodell i Excel som skal kunne brukes av lokale veiledere. På WP3 har Ruralis i 2019 utgitt en rapport som gjennom en representativ spørreundersøkelse viser hvordan norske bønder opplever arealfragmentering og syn på ulike tiltak. Denne kvantitative undersøkelsen komplementeres høsten 2019 av kvalitative intervjuer med bønder og eiere. En del av intervjuene er med bønder som har gjennomført frivillig omfordeling av arealer. I tillegg har NMBU, Institutt for eiendom og juss, utarbeidet to vitenskapelige artikler om jordleie, jordskifte og arealbytter som er sendt til tidsskift. I WP4 har Nordlandsforskning så langt gjennomført lokale møter i 7 av de 8 undersøkelsesområdene. Dette har gitt viktig kunnskap om hvilke aktører som kan bidra i lokale prosesser og hvordan brukere og eiere skal kontaktes og mobiliseres. I WP5 har Ruralis organisert arbeidet med å lage en veileder som skal oppsummere kunnskap fra de ovennevnte arbeidspakkene og kunne brukes som mal for lokale prosjekter.

Vesentlige arbeidsoppgaver i det siste året av prosjektet (1.12.2019-30.11.2020) vil være å ferdigstille publikasjoner, inkludert internasjonale vitenskapelige artikler, Veilederen, lokale møter i det siste fylket (Møre og Romsdal) og formidle konklusjoner fra prosjektet i media og til aktuelle brukere. Inkluderte i dette vil være å utnytte kontakten med de to internasjonale partnerne på prosjektet, LUKE i Finland og Agroscope i Sveits.

Prosjektet ledes av Ruralis og pågår i perioden 1.4.2017 til 31.3.2020.

Oppdatert 30.11.19